Nyttårsaften på Mattisheimen.




Etter å ha sett stall Nilsen lage et innlegg om tur til Mattisheimen, kom jeg på at jeg hadde lovet min kjære søster at jeg skulle lage et innlegg om nyttårsfeiringa vi hadde på Mattisheimen.
Ting tar noen ganger veeeldig lang tid, men her kommer  det, bedre sent enn aldrig...


Dagen før nyttårsaften er jeg, mannen min, den ene datteren vår og de to engelsksetterene pakket og klar for tur til Mattisheimen og nyttårsfeiring. Den andre datteren vår har reist opp dagen før i lag med tante og Mali.
Etter en forferdelig båttur i lag med svigerbror, tanteunge og min lille datter over fjorden, i bekkmørkna, med masse bølger , sjøsprøyt,  og en livredd datter som trodde vi skulle dø, trampet jeg meg klissvåt oppover fjellsia med en hodelykt som ikke virket  mens jeg tenkte "DET ER FØRSTE OG SISTE GANG JEG SKAL FEIRE NYTTÅRAFTEN PÅ MATTISHEIMEN "  
Gubben med de to hundeneog våre + alle rakettene sto igjen på andre siden og ventet på at Geir skulle komme tilbake å hente dem, noe han ikke kunne  pga det dårlige været vi ble overrasket av da vi nesten var kommet over fjorden.
Telefondekning der han sto igjen var et fremmedord.
Så etter masse styr, fikk jeg noen til å kjøre ut å gi beskjed til mannen min om at han bare kunne dra hjem, og satse på bedre båtvær neste dag, eller han kunne  evt gå over fjellet neste morgen. Siden han er over middels intressert i fjell og fritid, valgte han det siste.

Etter å ha kommet seg opp til en varm hytte med masse stearinlys, fått skiftet til tørre klær og satt meg ned i en stol, er plutselig den våte og kalde båtturen glemt.
Jeg kjenner den deilige og avslappende atmosfæren, og tenker "guri malla hvor deilig, avslappende og fredelig det er i Mattisheimen"
Nå skal jeg bare sitte her i to dager å ikke gjøre noen verdens ting, bare slappe av og strikke. Søster skal få varte meg opp :o)

Jørn og hundene kommer gående over fjellet dagen etter. Hundene er slitene og slapper av etter noen timers fjellmars i jupsnø

Ut på ettermiddagen går vi ut å tenner masse fakler rundt omkring hytta, og begynner å ordne til bålplassen. Planen er at vi skal grille marsmallows og spise lammelår ute rundt bålet senere på kvelden før rakettene skal skytes opp.
Ungene lager silabakke og koser seg ute i snøen.
Plutselig oppdager vi at  den ene hunden vår borte. For et lite øyeblikk siden gikk hun å lusket rundt hytta, stiv og støl etter dagen trimtur over fjellet. Men så har tydeligvis jaktinstinktet tatt over, og hun har hentet fram ny energi og tatt seg en tur på jakt.
Da er det bare å begynne å lete i mørkna.
Jeg og Madelen går nedover mot båtstøa, og Jørn tar turen oppover.
Roper og plystrer, men ikke noe tegn på henne. Til slitt er vi nesten helt nede i fjæra, snur og går oppover.
Selvfølgelig hører vi henne bjeffe nede ved havet når vi nesten er oppe med hytta.Er bare en ting å gjøre.... snu å gå ned igjen.
Vi leter og leter, batteriene i hodelykta begynner å takke for seg, det er mørkt og bare skog rundt oss. Siden vi begge er mørkeredd, er det bare å komme seg oppover igjen...sliten og uten hund.
Etter en stund hører vi noen bak oss, og der er hun heldigvis. Kvelden er berget.
Utslitt og søkksvett er vi oppe med huset for andre gang på kort tid
Denne gangen er jeg enda mer sikker på at jeg bare skal sitte i en stol å late meg, og la søster varte meg opp resten av tiden etter denne maratonturen. Snakke om å få trimmet seg mye på kort tid.

Lotte og madelen sitter ved bålplassen og "pyrrer" litt med gresstrå i fakkelboksene å koser seg.

Bålplassen er ferdig fikset,  kvelden  er her ,og  ungene venter (u)tålmodig på at maten skal komme..



Endelig kommer Renate med deilig lammelår, stekte urtepoteter og peppersaus. Maten smaker helt nyyyydelig. Kjøttet er perfekt stekt i gassovnen på hytta. Hun har virkelig vært flink kokk :o)
Utrolig koselig å sitte ute å spise i frisk bålluft, etter å ha tilbringt hele desembermånen  inne med juleforberedelsene.
Etterpå griller vi marsmallos, og bananer  med hakkede nøtter og sjokolade  pakket inn i sølvfolie. Nam,nam..
Utemåltidet vårt er komplett perfekt.




Klokken nærmer seg 24.00, og 2010 er snart historie.
Rakettene skal skytes opp antageligvis for første gang oppe på Mattisheimen.
Siden jeg ikke er så gla i raketter, og Geir hadde innvistert i en MEGA BOMBE, melder  jeg meg frivillig til å gå inn å være i lag med hundene.
Det smeller og jomer godt i fjellveggene, og storbomba står for tur.
Fytti katta for noen drønn. Utrolig nok ble det ikke snøras, men det var nok sikkert ikke lange unna.
Endelig senker stillheten seg igjen over Mattisheimen....Alt gikk bra, ingen snøskred, skadde menn, og hundene har overlevd. Vi har ønsket 2011 velkommen, og satser på at alle kjente og kjære får et  kjempefint år.
Nå er det natt, og  den aller beste nyttårsfeiringene jeg har hatt er over.
Vi har alle storkoset oss med god mat, vin, grilling, strikkinog utekos, og satser på at vi blir innvitert til gjenntagelse neste år :o)









Litt innekos tar jeg med på slutten.
Emilie sitter ved kjkkenbordet å tegner





Lotte og madelen slapper av i sofaen



Litt fletting av håret til Lotte og Emilie ble også gjort. 



Og til slutt et par gamle ski som står til utstilling i stua. De  har tilhørt noen av våre tidligere familiemedlem.